Tangoens dag 11. desember
Tango er en dans og en musikkform som oppsto på slutten av 1800-tallet i Buenos Aires i Argentina og Montevideo i Uruguay. De to nasjonene har lenge stridt om hvor tangoens vugge stod, men bila striden i 2008 og søkte året etter i fellesskap UNESCO om at dansen skulle defineres som del av Verdensarven gjennom oppføring på listen over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
Tangklubben markerer at Tangoen fikk sin nasjonaldag i Argentina og at det er fødselsdagen for to berømtheter i tangoens historie, Carlos Gardel kjent som “El Zorzal Criollo”, og fiolinist og komponist Julio Caro.
Valsen,
som er en av tangoens røtter, hadde lenge vært den mest populære europeiske
dansen i Latin-Amerika, men var forbeholdt de bemidlede samfunnslag. Tangoen
hadde imidlertid en lyssky begynnelse, og ble i utgangspunktet danset i
bordeller, lugubre kneiper med jordgulv, og på gatehjørner. Danser som
europeernes polka og mazurka;
cubanernes habanera; de argentinske gauchoenes milonga,
og afrikanske slavers candombes, ble blandet gjennom
dansegulvets virvler, til tango: En ny pardans skapt av bakgateduellens
voldsestetikk, livsbejaende afrikanske rytmer og valsens eleganse. Den
argentinske tangoen har tre underkategorier, nemlig musikk, sangtekster og
dans.